Mandag 13. August våknet jeg ved at slimproppen gikk og da skjønte jeg at nå blir jeg snart mamma! Etter å ha lest flere blogger og fødselshistorier så regnet jeg med at riene ville dukke opp etterhvert.. Og det gjorde de! Men ikke på den måten jeg håpet på.. Etter at slimproppen gikk så fikk jeg maserier som hold på frem til torsdag hvor riene satte i full gang! Jeg hadde fått beskjed om å ringe føden når det var 5 min mellom hver rie så måtte jeg bare vente og vente. Men riene mine stabiliserte seg aldri! Om dagen hadde jeg få rier, men om natta holdt det på som bare det. Med 9, 7 og 5 min mellom hver.
Til slutt så ringte jeg føden og fortalte at det ikke stabiliserte seg og at jeg hadde så vondt at jeg ikke fikk sove. ( Hadde ikke fått sove noe denne uken ) Jeg fikk beskjed om å komme inn en tur for en sjekk. De tok CTG undersøkelse på meg og fant ut at jenta mi hadde det veldig fint og at riene mine nå var ca 9 min mellom hver.. Etter dette sjekket de åpningen og den var nå 2 cm.. Ble sendt hjem igjen med smertestillende som skulle hjelpe meg å sove, men det kan jeg bare si med en gang.. DE FUNKET IKKE!
Nå var jeg møkk lei av å gå med rier som kom og gikk, helle natten og dagen. så nå bestemte jeg meg for å gå tur for å forhåpentligvis få litt fortgang i dette før jeg ble helt utslitt. Men det viste seg at riene dabbet av etter at jeg hadde gått tur!
28. August hadde jeg ikke kjent noe liv fra prinsessa i magen, så jeg måtte inn for enda en sjekk kl 11 om morgen. Etter å ha liggi i CTG i 15 min så kom damen inn og ga meg saft. På de 15 min hadde jeg ikke kjent noe liv eller noen rier. Når saften var drukket opp så tok det ikke lange tiden før jeg kjente et tydelig godt spark og etterfulgt av en vond rie. Damen sjekket åpningen og sa jeg hadde 3 cm og at jeg var moden så nå ville det skje noe innen to dager! Riene fortsatte utover natten nå var det 7,6 og 5 min mellom hver rie. Det var vondt å sitte, å stå og ligge! Men nå var jeg så utrolig sliten at jeg omtrent ikke klarte å bry meg om riene som kom.
Dagen etter var riene helt borte helt frem til kvelden. Da kom de plutselig med 5,4 og 3 min mellom dem! I tillegg så hadde jeg begynt å blø. Rundt midnatt så hadde jeg så vondt at jeg måtte ringe inn til føden og de ba meg komme ut med en gang, siden jeg blødde litt. Da jeg var ferdig i telefonen så reiste jeg meg opp og det bare rant masse blod nedover bena på meg. Mens jeg satt på do og fikk tørket opp griset så hørte jeg et brøl i gangen. Det var mamma som hadde sett en blod dam etter meg i gangen. Da var det full fart ut på sykehuset, plassert i en rullestol og opp på fødeavdelingen.
Jordmoren jeg møtte på het også Elisabeth, hun koblet meg til CTG og fulgte med. Ikke lenge etter kom fler jordmødre inn og begynte å gjøre klart til haste keisersnitt for hjertelyden til jenta mi sank!
Resten av fødselshistorien vil jeg ikke publisere på internett.
Det var en smertefull, vond, ubeskrivelig og langt i fra gøy fødsel!
Jenny Mathilde ble født 29.08.12 kl 11.00 hun var 47 cm lang og veide 3040 gr 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar